Morwen vender tilbake

Så var jeg tilbake, det er litt rart i grunn sånn sett, flere måneder uten å skrive noe som helst for å så begynne igjen.

Jeg er fremdeles i det forholdet jeg nevnte første gangen. Og vi har det flott, men det som plager meg og som har fått meg til å skrive igjen er det faktum at jeg nå har begynt å tenke lengre frem i tid. Alt for langt frem i tid spør du meg. Noen ganger kan jeg drømme om at han spør meg om jeg vil flytte inn til ham, andre ganger at vi faktisk deler livet vårt sammen, jeg ser ikke for meg at vi gifte oss, bare eldre, og med den vissheten om at vi faktisk kommer til å bli gamle sammen.

Og det er det som skremmer meg. Noe så enormt også.

Jeg er et følelsesmessig vrak, noen ganger knekker jeg bare sammen uten å helt vite hvorfor, og da er jeg livredd for at han skal dumpe meg eller gå fra meg eller hva som helst ille. Jeg er sårbar og vil ikke være det.

Samtidig er det disse tankene jeg har i hodet mitt, om fremtiden vår, jeg har aldri hatt et forhold før ham og nå fantaserer jeg om et liv med ham? Jeg er for ung for det, alt for ung. Venninnene mine driver å flytter sammen med typene sine, andre igjen forlover seg og snakker om barn og skal gifte seg om ikke så lenge. Kanskje det er derfor jeg blir så tussete?

Om jeg skal si sannheten så er jeg ikke en stor tilhenger av ekteskap, jeg liker det ikke, så derfor er det rart for meg å se venninner som er like gamle som meg forlove seg, gifte seg, snakke om barn og alt annet. Jeg er lykkelig for dem, jeg er det, men samtidig klarer jeg ikke å la være å tenke at, uff dere er så unge, vi, er så unge. Hvorfor nå?

Noen finner sin partner allerede nå og det er jo flott men for meg er det fremdeles rart.

Published in: on mars 3, 2009 at 9:10 pm  Legg igjen en kommentar  

Dear you

I dont get the power you have over me, you can make me laugh easily, at the same time you can make me cry just like that. I want to move on, but somehow I cant. Youre still there, youre still around and you keep me there. You give me signs that you still like me, then you turn around and tell me something else.

I have never hated you and I will never do it either, so why wont you believe me? Why do I have to explain my self all the time? You moved on too, not just me.

I miss you, I still have feelings for you, but now, what you said to me that night made me think, its time to let go, I cant wander around and wait for you. I dont know Morwen you said, do yo know how that broke my heart? Do you really know how it felt for me?

I told you that we couldnt be friends anymore, it wont work. Just like it hasent been working for the last 4-5 years. If you cant say yes or no, I cant be your friend. I want to be your friend. If I cant be with you, I would like to be your friend. But as things are now. Its best if we are not friends.

Still I hate to admit that I need you in my life, somehow you get me, somehow you understand me.

I am fighting with my self here, thinking that I can let go of you, I can move on, I have to. At the same time I just want to hear yes or no, a decision, so I could move on without loosing you completely. What will happen next I dont know, this is how I feel right know.

Love

Morwen

Published in: on mai 17, 2008 at 5:48 pm  Legg igjen en kommentar  
Tags: , ,
Følg med

Få nye innlegg levert til din innboks.